Yoga er en bevegelsesform som berører hele mennesket: det fysiske, det mentale, det emosjonelle, det energetiske og det spirituelle. Mange går på yoga for å oppleve velvære og avspenning, og i de fleste timene vil de få som forventet. Men i løpet av en time kan også helt uventede fornemmelser melde seg: irritasjon, utålmodighet, kvalme, svimmelhet, intens glede nesten som en beruselse, sorg eller andre emosjoner. Ettersom jeg i yogatimene ser at uventede reaksjoner oppstår – både fysiske og følelsesmessinge – vil jeg i denne artikkelen dele noen av mine tanker om hvordan og hvorfor yoga kan vekke forskjellige følelser i oss.

1) Når du stopper opp og tar deg tid til å kjenne etter blir du oppmerksom på det som allerede er der

I vårt liv til daglig har vi som regel oppmerksomheten vendt utover mot det som skal gjøres, mot hverdagens arbeid og forpliktelser, og mot andre mennesker vi møter. I yogatimen stopper du opp og tar deg tid til deg selv. Det øyeblikket du vender oppmerksomheten innover og åpner deg for deg selv, kjenner du det som er der. Kanskje har det ligget en grunnstemning i deg hele dagen som du ikke har fått kjent på fordi du har vært travelt opptatt. Kanskje blir du oppmerksom på hvordan arbeidsdagen og dagens hendelser har satt sitt preg på deg både fysisk og psykisk. Når du setter ned farten, blir du mer var på deg selv slik du er. Når du gir deg selv et åpent rom og tar imot deg selv med aksept, gir du plass til at alle slags følelser kan uttrykke seg.

Kanskje er vår stadige søken fremover, mot å bli noe eller oppnå noe, en distraksjon eller flukt fra å kjenne etter hvordan vi virkelig har det? Og hvordan har du det virkelig – akkurat nå? Kanskje har du et deilig øyeblikk akkurat nå som du ikke har tatt tid kjenne på. Eller kanskje har du en vanskelig eller tung følelse som sitter i deg som du har holdt på avstand ved å drive med andre aktiviteter. Når du tar tid til å kjenne etter, blir du oppmerksom på det som allerede er der. Roen, avspenningen og åpenheten i yogatimen lar følelser komme til overflaten.

2) Når spenninger slipper, kan glemte minner og følelser dukke opp

”Kroppen husker det du vil glemme” skriver Solveig Bøhle i boken ved samme navn. Kroppen, og spesielt muskulaturen, er en slags lagringsplass for følelser. Kroppen blir av og et panser som vi bruker til å beskytte oss mot omgivelsene, og spenninger vedvarer også etter at en fare eller stress-situasjon er over.

Opp gjennom livet har de fleste av oss på et eller annet tidspunkt opplevelser og følelser som kan være så overveldende, at organismen (kropp, sinn, nervesystem) må stue bort følelsen for å kunne leve normalt videre. Det kan være følelser som oppstår ved små eller store sjokk, ved traumatiske opplevelser, ved dødsfall, ulykker, overgrep, dramatiske forandringer i livssituasjon, eller i mer dagligdagse stress-situasjoner som belaster oss følelsesmessig: konflikter på jobben, usikkerhet i et kjærlighetsforhold, tretthet etter langvarig overarbeid, eller lignende. Følelser som blir for overveldende eller som vi ikke kan takle på et tidspunkt, vil ofte ”lagres” i muskulaturen, ofte som spenninger eller ”vondter”, men i noen tilfeller også som en kronisk slapphet i muskelen. Plagen kan oppleves rent fysisk, og vi er ikke nødvendigvis klar over at den har følelsesmessig opphav.

Under en yogatime når muskelen blir berørt, enten ved at den tøyes eller strammes eller brukes på en uvant måte, kan følelsen som er ”lagret” i muskelen utløses igjen. Plutselig føler du deg trist uten noen grunn. I enkelte tilfeller kan en yogautøver få et angstanfall i etterkant av en time. Eller du husker en opplevelse – god eller dårlig. Noen opplever at de drømmer sterkere etter en yogatime, slik som man også kan oppleve etter massasje. Drømmen kan være en spesielt merkelig eller klarsynt drøm. Noe har løsnet.

 

Som regel vil følelser løsne og komme opp når du føler deg trygg eller har ressurser nok til å takle den. Følelser fra barndommen som du som barn ikke kunne takle da, kan kanskje lett takles av deg som voksen. Eller opplevelser som var traumatiske i en situasjon, har du kanskje ressurser nok til å håndtere når de har kommet på avstand. At en følelse kommer opp i forbindelse med at du gjør yoga, kan gi deg mulighet for å bearbeide opplevelser som en gang har vært vanskelige og som du nå kan finne ressurser til å møte og lære noe av. En hver opplevelse eller situasjon, og vår følelse og reaksjon omkring denne, gir oss mulighet til å lære noe om oss selv, om det å være menneske og om livet.

Hvis nervesystemet ikke kan takle følelsen eller det som løsner – det kan også være rent fysiske eller biologiske ting som løsner i en yogatime – og det ikke finnes noe utløp for det, kan organismen spontant reagere med kvalme eller svimmelhet eller en overveldende tretthet. Da er det godt å kunne ta det med ro slik at systemet får sjansen til å bearbeide det som kommer opp. Det kan være noe så enkelt som avfallsstoffer (karbondioksid, melkesyre eller andre avfallsstoffer) som ligger i muskulaturen, som kommer ut i blodsirkulasjonen i en yogatime, som kan forårsake kvalme eller hodepine. Vi vet som oftest ikke om kvalme eller svimmelhet i en yogatime blir utløst av at nervesystemet er overveldet av fysiske inntrykk og fornemmelser, eller av avfallsstoffer fra muskulatur eller fordøyelse, eller om det er følelser som overvelder. Men kroppen og psyken har sin egen intelligens. Som regel vil det ikke være mer som kommer til overflaten enn det organismen har kapasitet til å takle på et gitt tidspunkt. Det meste kan takles ved at vi bare er med fornemmelsene som kommer opp, at vi tar oss tid til å kjenne på dem og gi rom for dem. At vi puster inn i dem og møter inntrykkene med ro. Alt som kommer opp er en del av oss selv. Og de er verdifulle fordi de forteller oss noe om hvem vi er og hvordan vi har det.

I Norge har vi en bred terapeutisk tradisjon som opptar seg med sammenhengen mellom kropp og psyke (psykosomatisk fysioterapi, Rosenterapi, Gestaltterapi, Reichiansk psykoterapi, Bioenergetics, Bodynamic Analyse, psykomotorisk fysioterapi). Fra denne tradisjonen får vi redskaper vi kan bruke i utforskningen av oss selv som flerdimensjonlt menneske.

 

3) Den tradisjonelle indiske forklaringen: Yoga har en energetisk påvirkning som åpner energisentrene som også er følelsessentre

Yogaøvelsene er utformet slik at de forandrer energiflyten i kroppen vår når vi gjør dem. Gjennom bøying og strekking, spesielt fremover og bakover, men også fra side til side og i rotasjoner, beveges ryggsøylen og energiflyten som går gjennom og langs ryggsøylen. I yogatradisjonen kalles denne energien kundalini.

Kundalini-kraften beskrives som at den ligger sammenrullet som en slange ved roten av ryggsøylen, og gjennom å vekkes ved fysiske øvelser, pusteøvelser og oppmerksomhet, reiser energien seg og stiger opp langs ryggsøylen. I det den går oppover, går den gjennom de ulike energisentrene i kroppen, chakraene, som enten er åpne fra før eller som kundalini-energien hjelper å åpne. Energisentrene har følelsesmessige ladninger, og når de åpnes, kan vi åpnes emosjonelt. I rot-chakraet nederst ved ryggsøylen sitter bakkekontakten og overlevelsesinstinktet, i navle-chakraet sitter vår seksualitet og kreativitet, i solar plexus sitter evnen til å ta vare på oss selv og forsvare oss, sinne og sjalusi, ved hjertet sitter kjærlighet, sorg og medfølelse, i halsen sitter vårt personlige uttrykk og evne til å uttrykke oss verbalt, i ”det tredje øyet” (området mellom øyebrynene) sitter vårt klarsyn og visdom, og i krone-chakraet på toppen av hodet og over toppen av hodet, sitter vår kontakt med det transcendente.

De ulike yogaøvelsene berører de ulike energisentrene. Hofteåpnende øvelser berører de to nederste energisentrene, og kan dermed påvirke vår følelse av bakkekontakt, vårt overlevelsesinstrinkt, vår kreativitet og seksualitet. Øvelser som åpner brystkassen berører hjerte-senteret og solar plexus-senteret, og kan dermed både frembringe følelser av kjærlighet, skuffelse og sorg, og sinne. Rotasjoner (som helikopteret og universalstillingen) påvirker området rundt solar plexus, og kan frembringe irritasjon og sinne, og også åpne opp evnen til å sette grenser, ta vare på seg selv, forsvare seg. Dette er bare noen få eksempler for å belyse hvordan spesifikke øvelser kan påvirke oss. Mer generelt kan man si at alle yogaøvelsene og serier av øvelser slik som sol-øvelsen, beveger energien gjennom hele mennesket og påvirker alle energi-sentrene og dermed hele spekteret av følelser. Når kundalini-kraften våkner og går opp gjennom kroppen, åpner den der den kan, og noe av det som sitter fast i oss kan løsne.

I de fleste yogatimer vil vi oppleve at dette gjør at vi føler oss lettere etter timen. Enkelte ganger kan vi komme ut fra en time og føle oss euforiske eller ekstatiske. I India vil denne følelsen forklares med at energien flyter fritt og at den har ”steget” opp i oss slik at den har nådd de høyere energi-sentrene. For noen blir yoga en erstatning for rusmidler fordi de opplever en ekstase eller frihetsfølelse som de ellers ville søke å få gjennom andre midler.

Jeg har selv opplevd at det i en tung periode, for eksempel når høstmørket setter inn og dagene kjennes tunge og trege og vintertungsinnet banker på døren og jeg lurer på om noe er galt med livet mitt, at et par dager med mye yoga kan forandre sinnstilstanden dramatisk og jeg blir fyllt av entusiasme og inspirasjon. Plutselig ser jeg lyst på tilværelsen igjen. Da har yogaen forandret energien min som igjen gjør at sinnstemningen endrer seg, og dermed virker hele tilværelsen lettere.

Gjennom yoga får vi både oppleve oss selv slik vi er i øyeblikket her og nå, vi kan oppleve at det som sitter lagret i kroppen dukker opp igjen, og vi kan transformere energien slik at vi får styrke og ressurser til å håndtere det som kommer opp i oss selv og i hverdagen for øvrig.

Hvis du vil lese mer om temaet kropp og følelser, kan jeg anbefale:

Solveig Bøhle, Kroppen husker det du vil glemme (1994) og Kroppens skjulte språk (2001)
Eldri Steen og Liv Haugli, Når livet setter seg i kroppen (2002)
Therese Bertherat, The Body Has Its Reasons (1989)
Alexander Lowen, Bioenergetics (1975) og Depression and The Body (1972)
Peter Levine, Waking the Tiger